1887

Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser

Nordisk kunnskapsstatus

image of Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser

Samfunnsforskningen i Norden har i veldig liten grad tematisert koplingen mellom velferdsstat og utviklingen av flerkulturelle samfunn. Dette er på mange måter bemerkelsesverdig, gitt de nære forbindelser som eksisterer mellom velferdsstaten og innvandring i de nordiske landene. Denne litteraturgjennomgangen og tilstandsanalysen har gjort det klart at temaområdet innvandring og velferdsstat rommer et vell av interessante og viktige problemstillinger, men også til dels uløselige spenninger. Forskere i Norden begynner nå å stille spørsmålet om det kan være egenskaper ved selve velferdsstaten som i praksis motarbeider integreringsmålene. Er det med andre ord noe ved velferdsstatens struktur og virkemåte som i seg selv motvirker eller hemmer innlemming av nykommere? Er det passivitet - det vil si mangel på tiltak - eller er det feil tiltak som har skylden for dårlige resultater? Skjer det en (strukturell) utestengning eller er det snakk om en klientifisering? Hvordan har de siste tiårs reformer i velferdsordninger i Norden virket inn på innvandreres muligheter til integrasjon? Hvordan har skiftningene i satsing på særtiltak versus universelle ordninger slått ut når det gjelder innvandrerbefolkningens levekår og tilknytning til arbeidslivet? Temaet Innvandring og den nordiske velferdsstat åpner seg som et stort og utfordrende forskningsfelt innenfor Norden som regional enhet, på tvers av landegrensene i Norden og mellom Norden og verden utenfor - det være seg resten av EU eller områder utenfor Unionen.

Norwegian

.

Perspektiver for videre forskning

Den første utfordringen må være å synliggjøre innvandrere som brukere og borgere i velferdsstaten. Kunnskapsgjennomgangen har vist at selv om arbeidet med å kartlegge innvandreres bruk av velferdstjenester har begynt, er det fortsatt mye som gjenstår, og det er store forskjeller mellom hva vi vet i ulike land og i ulike sektorer eller typer velferdstjenester. Det vil være interessant å få vite mer om forskjellene både mellom innvandrerbefolkningen og innfødte når det gjelder bruk av velferdstjenester, og om forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Ikke minst, slike kartlegginger må følges opp av forsøk på å forklare hva som skaper forskjellene. Kunnskapsgjennomgangen har også vist at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom formelle rettigheter og faktisk velferd. Nærmere studier av forholdet mellom formelle og substansielle rettigheter, samt økt forståelse av hvordan velferdsordningen kan virke ulikt for majoritet og minoriteter, vil være svært ønskelige for å forbedre kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom velferdsstat og folks faktiske velferd. Effekt og treffsikkerhet i universelle versus mer tilpassede tiltak overfor innvandrergrupper, er et viktig forskningstema som med fordel bør innrettes komparativt – nordisk eller evt. bredere europeisk.

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error