1887

Virkemidler for forvaltning av biologisk mangfold

Delrapport 1: Operasjonalisering av biologisk mangfold

image of Virkemidler for forvaltning av biologisk mangfold

Den tverrsektorielle arbeidsgruppen for miljø og økonomi underved Nordisk Ministerråd har satt i gang prosjektet ”Virkemidler for forvaltning av biologisk mangfold i skog og våtmarker”. Målet med prosjektet er å som skal utrede analysere hvordan offentlige virkemidler kan innrettes for å bidra til kostnadseffektiv bevaring av biologisk mangfold i de nordiske landene. Biologisk mangfold er et komplekst og mangesidig fenomen som det ikke uten videre er enkelt å underkaste målrettet forvaltning. Denne rapporten dekker første del av prosjektet og beskriver hvordan biologisk mangfold kan operasjonaliseres i forhold til forvaltningsmål og virkemidler. Biologisk mangfold er i denne sammenhengen avgrenset til områder som er viktige for biologisk mangfold i skog, myr og våtmark, og i rapporten drøftes aktuelle kriterier og indikatorer for slikt biologisk mangfold. De to øvrige delene av prosjektet, en nordisk status og hvordan ulike virkemidler fungerer, presenteres i egne rapporter.

Norwegian

.

Norge

Norge har svært variert topografi og klima. Berggrunnen består dels av fattig grunnfjell, dels av rikere bergarter knyttet til den kaledonske fjellkjeden, med løsmasser fra marine avsetninger, ulike morenetyper og annet. Halve landet ligger over 500 m o.h.. Landformene er dominert av en langsgående sentral fjellkjede og varierer ellers fra bølget sletteland og platåer i innlandet til meget utpreget fjell- og fjordlandskap langs kysten. Klimaet varierer likeså fra utpreget oseanisk klima i vest (> 2000 mm nedbør pr år) til kontinentalt klima (< 500 mm pr år) i indre strøk på Østlandet og i Finnmark. Landet er fordelt på en rekke vegetasjonssoner, fra nemoral sone i et lite område langs sørkysten, til alpin sone langs hele den sentrale fjellkjeden, med oppbrutte arealer av ulike boreale soner i mellom. Lengst i nord finnes et lite område i arktisk sone. Menneskers økende påvirkning på naturen har i hovedsak falt sammen med høsting av skogen til industrielle formål fra 1500-tallet og samt intensiveringen av jordbruket, med bl.a. omfattende drenering av produktive våtmarker i lavlandet fra omtrent samme tid. Bruken av utmarka til beite og fôrhøsting nådde sin topp på slutten av 1800-tallet, mens moderne skogbruk med myrgrøfting og flatehogst var mest intenst for et par tiår siden.

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error