1887

Arbeidsmobilitet fra de nye EU-landene til Norden - utviklingstrekk og konsekvenser

Sluttrapport fra en nordisk arbejdsgruppe under Nordisk Ministerråd

image of Arbeidsmobilitet fra de nye EU-landene til Norden - utviklingstrekk og konsekvenser

A Finnish and English summary is included in the report. A full version in English will be available soon. Denne rapport opsummerer udviklingen i arbejdsmobiliteten fra de nye EU-lande til Norden siden EU-udvidelsen i 2004, konsekvenserne for arbejds-markederne i Norden og afsender-landene, hovedtrækkene ved de politiske tiltag og tilpasningsstrategier de nordiske lande har gennemført, og de vigtigste udfordringer de nordiske lande står over for på dette felt i tiden fremover. I rapporten peges der på, at Vesteuropa og Norden har oplevet betydelig og øgende arbejdsmobilitet fra de nye medlemslande siden 1. maj 2004. Det konkluderes, at den forøgede arbejdsmobilitet fra især Polen og de baltiske lande har medvirket til højere vækst og lavere inflation i de nordiske lande, end det ellers havde været muligt i en periode med langvarig højkonjunktur og forøget mangel på arbejdskraft i Norden. Det vurderes, at udfordringerne i de nordiske lande primært har været knyttet til væksten i tjenestemobilitet og udstationering. Rapporten viser endvidere, at arbejdsudvandringen fra Polen og de baltiske lande siden 2004 har været kraftig og har medført mangel på arbejdskraft i disse lande. Det vurderes, at selv om erhvervsdeltagel-sen har vokset betydeligt, især i de baltiske lande, vil hovedudfordringen for disse lande fremover være at øge den hjemlige erhvervsdeltagelse yderligere. Rapporten udgør det sidste produkt fra Kontaktgruppen vedrørende EU-udvidelsen, som blev nedsat af EK-A i 2004, og hvis mandat ophørte den 1. december 2007.

Norwegian

.

Oppsummering og avsluttende vurderinger

Etter tre år med friere arbeidsmobilitet fra EUs nye medlemsland har det – på tross av uoversiktlige strømmer og spinkelt datagrunnlag – tegnet seg et visst mønster som kan gi grunnlag for å vurdere erfaringene og utsiktene framover. I kontrast til bekymringen for en voldsom åpningsbølge av arbeidssøkere fra nye medlemsland som ville skape ubalanser i de nordiske arbeidsmarkedene, for deretter å ebbe ut, har bildet snarere vært motsatt. Strømmen av arbeidstakere fra nye medlemsland var moderat det første året, men har siden økt kraftig og utgjør etter tre år et markant tilskudd til arbeidstyrken i Norden. Den økende tilgangen på arbeidskraft fra nye medlemsland gjenspeiler dels at arbeidsmarkedet i avsenderlandene lenge har vært preget av ubalanser og overskudd på arbeidskraft, dels at migrasjonen er etterspørselssensitiv og sterkt påvirket av relative forskjeller i lønn og sysselsettingsmuligheter. Som følge av voksende migrasjonsnettverk, agentledd, læring, informasjonstilgang og bedre kjennskap til arbeidsmarkedet og levekår i Vest har migrasjonsdynamikken hittil tilsynelatende vært selvforsterkende. Dette har bidratt til økt vekst og lavere inflasjon, rente og lønnsvekst i de nordiske landene enn man ellers ville fått. Men det har også medført vekst i enkle jobber med lav lønn og skapt nye skillelinjer i deler av arbeidsmarkedet. For mange arbeidssøkere fra Polen og de baltiske statene har jobbtilbudene i Norden vært å finne i bunnen eller randsonen av arbeidsmarkedet.

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error