1887

Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen

Nordiske forskjeller og fellestrekk

image of Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen

1. mai 2004 ble Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovenia, Slovakia, Kypros og Malta medlemmer i EU og dermed i EØS. Dette innledet en ny fase i moderne europeisk historie, og skapte store forventninger og spenning også i de nordiske landene. Formålet med denne rapporten er å gi en sammenliknende oversikt over og drøfting av: utviklingen i arbeids - og tjenestemobiliteten fra de nye EU-landene i Øst-Europa til Norden siden 1. mai 2004, samt mulige konsekvenser for de nordiske arbeidsmarkedene, de viktigste tiltakene de nordiske landene har iverksatt for å regulere, kontrollere og håndheve vilkårene for arbeids- og tjenestemobilitet fra de nye EU-landene, samt foreløpige erfaringer med disse tiltakene, årsaker til den nordiske variasjonen i omfanget og karakteren av arbeids -og tjeneste­mobilitet fra de nye medlemslandene, samt behovet for nordisk kunnskap, erfaringsutveksling og videre forskning på feltet. Rapporten er laget på grunnlag av samarbeidet i en kontaktgruppe nedsatt av Arbeidsmarkedsutskottet under Nordisk Ministerråd, og er utarbeidet av Jon Erik Dølvik og Line Eldring ved Fafo som har koordinert arbeidet.

Norwegian

.

Innledning

Utvidelsen av EU til å omfatte åtte østeuropeiske land og 470 millioner mennesker fra 1. mai 2004 innledet en ny fase i moderne europeisk historie. Etter Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kypros og Maltas inntreden i EU – og dermed også i EØS – står medlemskap for en rekke land på Balkan og i Sørøst-Europa på dagsorden i årene framover. Utviklingen av verdens største enhetsmarked for arbeid, tjenester, varer og kapital med felles politiske kjøreregler åpner nye muligheter for økonomisk vekst, sosial utjevning og mobilitet på tvers av gamle skillelinjer mellom øst og vest. Samtidig reiser den frie bevegelsen av arbeidskraft og tjenester mellom rike og fattige naboland en rekke arbeidslivspolitiske problemstillinger og utfordringer. Arbeidslivskonsekvensene vil avhenge av hvordan arbeidstakerne og virksomhetene tilpasser seg de nye rammebetingelsene, og hvilke strategier myndighetene og partene i arbeidslivet utvikler for å håndtere voksende mobilitet og konkurranse over landegrensene. Økt migrasjon og samhandling vil trolig gi gevinster for alle landene, men vil også innebære økonomiske og sosiale omstillinger hvor vinning og tap kan bli skjevt fordelt både mellom landene og mellom grupper innen de ulike landene.

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error