1887

Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen

Nordiske forskjeller og fellestrekk

image of Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen

1. mai 2004 ble Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovenia, Slovakia, Kypros og Malta medlemmer i EU og dermed i EØS. Dette innledet en ny fase i moderne europeisk historie, og skapte store forventninger og spenning også i de nordiske landene. Formålet med denne rapporten er å gi en sammenliknende oversikt over og drøfting av: utviklingen i arbeids - og tjenestemobiliteten fra de nye EU-landene i Øst-Europa til Norden siden 1. mai 2004, samt mulige konsekvenser for de nordiske arbeidsmarkedene, de viktigste tiltakene de nordiske landene har iverksatt for å regulere, kontrollere og håndheve vilkårene for arbeids- og tjenestemobilitet fra de nye EU-landene, samt foreløpige erfaringer med disse tiltakene, årsaker til den nordiske variasjonen i omfanget og karakteren av arbeids -og tjeneste­mobilitet fra de nye medlemslandene, samt behovet for nordisk kunnskap, erfaringsutveksling og videre forskning på feltet. Rapporten er laget på grunnlag av samarbeidet i en kontaktgruppe nedsatt av Arbeidsmarkedsutskottet under Nordisk Ministerråd, og er utarbeidet av Jon Erik Dølvik og Line Eldring ved Fafo som har koordinert arbeidet.

Norwegian

.

EU/EØS-utvidelsen: Besøkelsestid for ny arbeidsmarkedskunnskap

Som vi har sett, har utvidelsen av EØS-markedet og nedbyggingen av grensene overfor de nye EU-landene blitt en spore til refleksjon og nytenkning omkring nedarvete sosiale institusjoners formål, forutsetninger og relevans. Åpningen av tjeneste- og arbeidsmarkedene overfor lavkostøkonomiene i Sentral- og Øst-Europa representerer et historisk sprang i arbeidslivspolitisk sammenheng. Ikke i noe annet handelspolitisk område har man i nyere tid sett en tilsvarende innføring av fri bevegelse av ikke bare varer og kapital, men også tjenester og arbeidskraft, mellom nedkjørte overgangsøkonomier og avanserte industriland. Spissformulert har det gjort Europa til et laboratorium for ’globalisering på ett kontinent’. Slike transformasjonsperioder er ofte en besøkelsestid for utvikling av nye forståelsesformer og innovasjon i sosiale og politiske aktørers handlingsrepertoir og strategier. Utvidelsen av den arbeidsmarkedspolitiske horisonten betyr at de nordiske myndighetene, bedriftene og aktørene i arbeidslivet i økende grad må ta høyde for utviklingen på begge sider av Østersjøen i utformingen av sine tiltak og strategier. Dette stiller nye krav til statistikk og kunnskap om de åpne tjeneste- og arbeidsmarkedenes virkemåte, men åpner også unike muligheter til å vinne ny innsikt i drivkreftene for migrasjon og økonomisk-politisk integrasjon mellom fattige og rike land.

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error