Tradisjonelle utfordringer - fornyet interesse

Moderniseringen av utdanningssystemene har gjort relasjonene til arbeidslivet mer komplekse, og i varierende grad opplever de nordiske landene en avstand mellom den utdanning som gis og behovet arbeidslivet antas å ville ha fremover. De mest fremtredende tiltak synes i denne situasjonen å være: I alle de nordiske land, om enn i ulik form, foregår en vending mot å ta virksomhetene mer aktivt i bruk som opplæringsarena for derigjennom å komme tettere på arbeidslivets behov. Yrkesutdanningene gjøres mer generelle for å gi kandidatene en bredere plattform og bedriftene større fleksibilitet. Det er en fornyet interesse for bruk av prognoser og andre systematiske planleggingstiltak. Tradisjonelt har de nordiske land tillagt det frie utdanningsvalg stor vekt. Det ser i dag ut til å være to tilsynelatende motsatte bevegelser i ungdoms preferansemønstre: I alle land søker ungdom seg i økende grad søker seg mot studieforberedende utdanninger, samtidig som mange uttrykker mer yrkesspesialisering og praksis. Begge deler kan ses både som uttrykk for ungdoms egen tolkning av arbeidsmarkedets utvikling.

Norwegian