1887

Integrasjon gjennom voksen- og videreutdanning

Landrapport Island

image of Integrasjon gjennom voksen- og videreutdanning

Dette er den islandske delrapporten fra en nordisk studie om bruken av undervisning i relasjon til integrering på arbeidsmarkedet. Raporten er resultat av et initiativ fra Nordisk ministerråd høsten 2008. Innvandringens historie på Island er annerledes enn i de andre nordiske land. Innvandringen dreier seg hovedsakelig omarbeidsinnvandring og i året 2009 var over 95% av alle innvandrere aktive på arbeidsmarkedet. Integreringspolitikken på Island har derfor i mindre grad enn de øvrige nordiske land konsentrert seg om å aktivisere innvandrere på arbeidsmarkedet men mere på undervisning i islandsk for utlendinger. Denne undervisningen foregikk inntil 2009 hovedsakelig på kveldstid parallelt med beskjeftigelse på arbeidsmarkedet. Det er ingen plikt å lære islandsk men for å få ubegrenset arbeidstillatelse er det en plikt å ha gjennomgått 150 timer i islandsk som andrespråk. De som vil søke statsborgerskap må gjennomføre en test. Anbefalingene fra den nordiske studien er blant annet at: - Det på nordisk plan arbeides videre med mer systematiske vurderinger av sammenhengen mellom effekt og ressurser.- Det blir arbeidet med differensierte undervisningstilbud for voksne innvandrere i forhold til kompetanse, mål og behov.- Det blir arbeidet ytterligere med å skape klare sammenhenger mellom utdanning og utdanningens mål med hensyn til videre utdanning eller på arbeid.- Det blir fokusert på anvendelsen av IT og online-undervisning med henblikk på å öke tilgjengeligheten.- Det blir arbeidet mer systematisk med validering av innvandreres realkompetanse..

Norwegian

.

Nasjonale strategier for etter- og videreutdanning som et integreringsinstrument

Da innvandringen skjøt fart rundt 1970, ble praktiseringen av politikken for innvandring av utenlandsk arbeidskraft vurdert i en offentlig utredning (NOU 1973:17). I utredningen ble det slått fast at det burde legges til rette for at innvandreren skulle kunne velge mellom «å bli assimilert, løsere integrert eller forlate landet etter relativt kort tid». Det ble konkludert at likeverdige tilbud til alle var det viktigste uansett hvilken strategi innvandreren valgte. En slik likhetsideologi med formuleringer som likeverdig/likestilling/like muligheter har senere gått igjen i målformuleringene. På 1990-tallet ble hovedmålene for norsk innvandringspolitikk formulert slik

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error