1887

Innsatte i nordiske fengsler

Utdanning, utdanningsønske og -motivasjon

image of Innsatte i nordiske fengsler

I denne rapporten presenteres resultatene fra den første felles nordiske kartleggingen av utdanningsnivå, deltakelse i utdanning og motivasjon for utdanning hos innsatte i nordiske fengsler. Mellom seks og elleve prosent av de innsatte har i følge de fem lands undersøkelser ingen fullført utdanning, mellom en fjerdepart og halvparten har bare obligatorisk skole som høyeste fullførte utdanning. Det var jevnt over to av tre som ikke deltok i noen form for utdanning i fengslet, mellom en og tre prosent av de innsatte tok universitets- eller høyskoleutdanning. De fem landene varierer lite i prosentandelen som ikke tar utdanning i fengslet. I alle landene er det å utnytte tiden til noe fornuftig den viktigste grunnen for å ta utdanning i fengslet. Innsatte som holder på med utdanning er stort sett fornøyd med den, men det fremheves i alle landene at mangel på datautstyr skaper problemer med å gjennomføre utdanningen. I gjennomsnitt opplever mellom hver tredje og hver fjerde innsatt å ha lese- eller skrivevansker. En noe høyere andel sier at de har vanskeligheter med regning eller matematikk. Disse forhold spiller likevel en liten eller ingen rolle for i hvilken grad de innsatte deltar i undervisning i fengslene. Derimot synes det å råde en viss oppfatning blant innsatte om at hvis man har en kort dom, så finner man det ikke bryet verdt å starte på utdanning i fengslet.

Danish

.

Norge (in Norwegian)

Innsatte i norske fengsel har de samme rettigheter til utdanning og opplæring som resten av landets befolkning. Rettighetene er regulert av Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (opplæringsloven) og internasjonale konvensjoner og anbefalinger. I følge den norske opplæringsloven har alle innbyggere både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre år fulltids videregående opplæring (§ 3-1). I skolefag der læreplanen forutsette lengre opplæringstid enn tre år, har de unge rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Før 2005 måtte retten tas ut innen utgangen av det året personen fylte 20 år. I kraft av den siste endringen i opplæringsloven (juni 2005) gjelder nå denne såkalte ungdomsretten til utgangen av det året en fyller 24 år.

Danish

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error