Table of Contents

  • Genopretningen i verdensøkonomien fortsætter. Ifølge IMF forventes aktiviteten i verdensøkonomien at stige med 4¾ pct. i 2010 og med 4¼ pct. i 2011, efter et fald på lidt over ½ pct. i 2009. Den forventede vækst i 2010–11 er således højere end gennemsnittet i perioden 2002–08.

  • Fremgangen i den danske økonomi efter krisen er blevet understøttet af markante penge- og finanspolitiske lempelser i 2009 og 2010, som også virker ind i 2011. Den lempelige finanspolitik har været med til at vende udviklingen, men har samtidig bidraget til forværringen af de offentlige finanser, som samlet udgør knap 7 pct. af BNP fra 2008 til 2010. I 2010 ventes underskuddet at udgøre 3,6 pct. af BNP, hvilket er et stykke over grænsen i Stabilitets- og Vækstpagten på 3 pct. af BNP. Danmark er på den baggrund kommet ind under i Stabilitets- og Vækstpagtens “procedure for uforholdsmæssigt store underskud” (EDP). Danmark modtog som følge heraf i midten af juli en henstilling fra Rådet af EU’s økonomi- og finansministre (ECOFIN) om at styrke de offentlige finanser. Henstillingen indebærer, at den strukturelle offentlige saldo skal forbedres med i alt 1½ pct. af BNP i løbet af 2011 til 2013 svarende til nye initiativer for i alt 24 mia. kr. Henstillingen til Danmark er mildere end for stort set alle andre EU-lande i proceduren. Det afspejler et bedre udgangspunkt for de offentlige finanser, da krisen eskalerede, end i andre lande, fordi der blev sparet op og afdraget på gælden under højkonjunkturen.

  • Till följd av den ekonomiska krisen har Finlands i princip starka offentlig ekonomi försämrats kraftigt, 2009 med så mycket som 12 miljarder euro, dvs. 7 procentenheter i relation till BNP. De automatiska stabilisatorerna har tillåtits agera fritt och dessutom har de beslutsbaserade stimulansåtgärderna försämrat den offentliga ekonomins finansiella situation.

  • Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk og effektiv offentlig sektor.

  • The Swedish economy is still in an economic slowdown with low resource utilisation and high unemployment. The recovery is nevertheless both broader and more rapid than forecast in the 2010 Spring Fiscal Policy Bill. Both output and employment have increased at a good pace during the first half of 2010. Behind the change are an expansive economic policy and a rapid turnaround in the international demand for Swedish exports. These developments have helped make households and businesses increasingly optimistic and the growth rates of consumption and investment have picked up. This year and in the coming years, the Swedish economy will continue its recovery owing to strong domestic demand, improvement in the international economic situation, the Government’s reforms and the continuation of an expansive monetary policy. Resource utilisation in the Swedish economy is expected to return to a balanced level at the end of 2014.

  • From 2004 to 2007, Iceland’s economy boomed, driven by capital inflows. Early in the decade, the newly privatized and deregulated banks rapidly expanded their lending and balance sheets, facilitated by easy access to foreign funding. The abundant and cheap credit fueled a domestic investment and consumption boom, rapid growth of asset prices, rising inflation, and a burgeoning current account deficit. This pattern was common to many countries, but the boom in Iceland stood out for its magnitude.