Table of Contents

  • Denne rapporten er resultatet av prosjektet ”Nordisk samarbeid for redusert anvendelse av pesticider”, som ble igangsatt sommeren 2002 som en oppfølging av nordisk strategi for bærekraftig utvikling. Det gis en beskrivelse av nordisk nettverk på pesticidområdet, og de nordiske lands handlingsplaner og andre aktiviteter for å redusere bruk av pesticider i landbruket.

  • Som en oppfølging av den nordiske strategi ”Bærekraftig utvikling – En ny kurs for Norden” og de nordiske landbruks- og næringsmiddelministres deklarasjon om reduksjon i bruk av pesticider, ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra alle de nordiske land. Målet for gruppens arbeid har vært å kartlegge de nordiske lands handlingsplaner og andre aktiviteter for å redusere bruk av pesticider i landbruket, og komme med anbefalinger for videre arbeid for å stimulere til plantevern med god sikkerhet med hensyn til næringsmidler, arbeidsmiljø og naturmiljø. Den fellesnordiske innsatsen er ment å gi merverdi, styrke og effektivisere det nasjonale arbeidet med framtidige planer, gjennom utveksling av kunnskap, erfaring og kompetanse. Samarbeidet skal bidra til en styrket fellesnordisk plattform i internasjonalt arbeid.

  • I 1998 vedtok de nordiske statsministre og de politiske ledere for de selvstyrte områder en deklarasjon om et bærekraftig Norden. Statsministrene ga Nordisk Ministerråd i oppdrag å utarbeide en tverrsektorielt forankret strategi for bærekraftig utvikling i Norden og dets nærområder. Strategien ”Bærekraftig utvikling – En ny kurs for Norden” trådte i kraft ved årsskiftet 2001. Strategien fokuserer på de områder, hvor en felles nordisk innsats om å gjennomføre bærekraftig utvikling er høyt prioritert. Det dreier seg dels om klima, biodiversitet og genressurser, havet, kjemikalier og matvaresikkerhet.

  • Pesticider har en egen styringsgruppe under Nordisk kjemikaliegruppe. Styringsgruppen består av en representant fra hver av de fem nordiske landene og møtes en gang i året. Styringsgruppen har eget budsjett og avgjør hvilke aktiviteter som skal prioriteres de enkelte år.

  • Kontroll og godkjenning av pesticider i de nordiske landene har utviklet seg parallelt, med nasjonal godkjenning hvor prinsippene har vært de samme. Utgangspunktet har vært at et pesticid ikke skal importeres, selges eller brukes uten at det er godkjent av nasjonale godkjenningsmyndigheter. Den som ønsker å importere eller markedsføre pesticider må levere søknad om godkjenning og dokumentere egenskapene til virksomt stoff og preparat på områdene helse, miljø og rester. Med unntak av Island gis ordinær godkjenning av pesticider kun for en begrenset periode (5-10 år). Som en del av det nordiske samarbeidet har man hatt fellesnordiske krav til dokumentasjon.

  • I det følgende gis et sammendrag av de viktigste punktene i hvert enkelt lands handlingsplaner/aktiviteter. Mer detaljert informasjon finnes i kapittel 9.

  • Det finnes en rekke internasjonale avtaler som direkte eller indirekte gjelder pesticider. Tabellen nedenfor viser en del avtaler som de fleste nordiske land har underskrevet. De som i størst grad påvirker reguleringen av pesticider i Norden er likevel EUs pesticidregelverk (direktiv 91/414) og den kommende strategien om bærekraftig bruk av pesticider. Disse er derfor omtalt nærmere nedenfor. I tillegg gjelder EUs grenseverdier for pesticider i drikkevann og vegetabiler i de nordiske land.

  • Figur 6.1 viser utviklingen i omsatt mengde (tonn) virksomt stoff for de nordiske landene i perioden 1980 til 2002. For Danmarks vedkommende er oversikten basert på solgte mengder til bruk i landbruket. Med unntak av Island hvor omsetningen har økt, er hovedtrenden en mer eller mindre jevn reduksjon i omsetning. Herbicidene står for den klart største omsetningen av pesticidene i alle landene. Mye av nedgangen i omsetning kan forklares med overgang til lavdosemidler (sulfonylureapreparater) i korn. I tillegg kommer rådgivning om f.eks. reduserte doser av ugrasmidler, prognose- og varslingsvirksomhet samt utforming av bekjempelsesstrategier som har vært vesentlige for å redusere og behovstilpasse bruken av pesticider.

  • Forslagene nedenfor er basert på nordisk strategi for bærekraftig utvikling og ministererklæringen av 28. august 2002 (se punkt 1.1).

  • Danmark fikk i 1986 sin første handlingsplan for ”nedsættelse av forbruget av bekæmpelsesmidler”. Formålet med handlingsplanen var “at nedbringe bekæmpelsesmiddelforbruget for derigennem at beskytte mennesker mod sundhedsmæssige risici og skadevirkninger som følge av brugen av bekæmpelsesmidler og at beskytte miljøet . d.v.s. såvel harmløse organismer som nytteorganismer blandt flora og fauna på landjorden og i akvatiske miljøer.”

  • Det ble avholdt et nordisk seminar på Gardermoen i Norge 21.-22. oktober 2003. Tittelen på seminaret var ”Redusert bruk av pesticider i landbruket”.