Table of Contents

  • Forbrukermyndighetene i Norden har de senere år merket seg at stadig flere varer og tjenester markedsføres og selges på nettet, også på tvers av landegrensene. Imidlertid hersker det atskillig usikkerhet med hensyn til partenes juridiske stilling når tvister i forbindelse med kontraktsbrudd ved handel på nettet oppstår. En kompliserende faktor er at det ofte er en mellommann som formidler varen eller tjenesten. Det finnes en rekke forskjellige typer mellommenn på nettet. Et viktig spørsmål for forbrukeren vil være om mellommannen også har et selvstendig kontraktsansvar for den varen eller tjenesten han formidler, eller om forbrukeren er henvist til å rette krav mot selgeren eller tjenesteyteren. Spørsmålet blir altså om og eventuelt i hvilken utstrekning mellommannen har et selvstendig oppfyllelsesansvar eller et selvstendig erstatningsansvar på utenomkontraktsrettslig grunnlag.

  • Våren 2001 startet et prosjekt med deltakere fra Sverige, Finland og Norge med sikte på å kartlegge og vurdere gjeldende rett med hensyn til hvilket ansvar ulike formidlere på nettet har ved kjøp og salg av varer og tjenester til forbrukere, samt å gi en vurdering av om det er behov for ny lovgivning.

  • Temaet for denne utredningen er den rettslige regulering av det sivilrettslige mellommannsansvaret relatert til kjøp og salg av varer og tjenester på Internett, med særlig sikte på forbrukerforhold. Den nær sagt eksplosive utvikling av elektronisk handel over Internett de siste årene har medført behov for å se nærmere på forbrukerrettslige og - politiske aspekter ved denne form for handel. Et tilbakevendende problem i så henseende er den uklarhet som ofte råder med hensyn til de forskjellige internettaktørers roller og ansvar for de varer og tjenester som tilbys over nettet. I Forbrukerrådets søknad om prosjektmidler fra Nordisk Ministerråd er problemstillingen sammenfattet slik

  • Når vi skal se nærmere på mellommannens eller formidlerens sivilrettslige ansvar for omsetning av varer og tjenester på Internett, er det naturlig først å ta for seg muligheten for at mellommannen selv hefter for den omsatte vare eller tjeneste på rent kontraktsrettslig grunnlag. Det dreier seg altså om de tilfeller der mellommannen selv får oppfyllelsesansvar. Her må man støtte seg på alminnelige prinsipper om hvem som blir kontraktsrettslig bundet overfor medkontrahenten, supplert med særbestemmelser i lovgivingen. Ettersom det som nevnt vil finnes et utall forskjellige typer mellommannsituasjoner ved internettomsetning, kan det som foran nevnt være hensiktsmessig å sortere problemstillingen i noen hovedkategorier. Samtidig vil det eksistere ”gråsoner” mellom kategoriene, og det er særlig i disse gråsoner de rettslige problemene oppstår.

  • Om mellommannen ikke selv hefter for hovedmannens avtaleforpliktelser på kontraktsrettslig grunnlag etter de regler som er skissert ovenfor i punkt 2, kan han likevel på ulike grunnlag tenkes å bli erstatningsansvarlig for det tap kunden påføres som følge av den avtale han har inngått, herunder markedsføringen. Så lenge mellommannen står utenfor kontraktsforholdet mellom hovedmann og kunde, vil det i utgangspunktet være tale om et utenomkontraktsrettslig ansvar. I visse situasjoner kan det imidlertid være et kontraktsforhold mellom mellommannen og forbrukeren. Et nærliggende eksempel er tilfeller der kjøp av varer og tjenester forutsetter registrering hos og/eller et abonnementsforhold til det nettsted der varen eller tjenesten selges fra. Selv om nettstedet etter de regler som er behandlet ovenfor i avsnitt 2 ikke selv er kontraktsrettslig bundet av selve avtalen om salg av varen, vil det i slike situasjoner foreligge en avtale om bruk av nettjenesten. Dermed oppstår også spørsmål om det tap forbrukeren lider som følge av den inngåtte avtale med hovedmannen, også kan sies å være en følge av nettstedets kontraktsbrudd overfor forbrukeren. Nettstedet kan f.eks. ikke sies å ha ført den kontroll med hvem som får tilby varer som det nettjenesten eksplisitt eller implisitt forutsetter. Ansvaret må i et slikt tilfelle avgjøres med grunnlag i kontrakten og de bakgrunnsregler som gjelder for den type avtale det er tale om.

  • Et problem i forlengelsen av mellommannens sivilrettslige ansvar ved omsetning av varer og tjenester på Internett, er håndteringen av klausuler om ansvarsfraskrivelser. Problemet relaterer seg både til den situasjon at "mellommannen" selv hefter, enten det er på grunn av manglende klargjøring av sin rettsstilling eller lovbestemte regler om solidaransvar med hovedmannen (jf. punkt 2), og det tilfellet at mellommannen er erstatningsansvarlig uten selv å være part i avtalen om omsetning av den aktuelle vare eller tjeneste (jf. punkt 3).

  • På bakgrunn av utredningen ønsker prosjektgruppen å peke på følgende særtrekk og problemstillinger som kan stille forbrukerkjøperen i en uklar juridisk stilling når han handler på Internett gjennom mellommenn